Styrets
beretning

Konsernet har en moderat risikoprofil innenfor kredittområdet. Dette henger sammen med en konservativ kredittstrategi, samt et lavt rentenivå og gode økonomiske rammebetingelser for privatpersoner og næringsliv.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er i hovedsak knyttet til bankens posisjoner og forretningsvolumer i rente-, valuta- og aksjemarkedet. Styret har fastsatt eksponeringsrammer for risikoområdene, og oppfølging skjer gjennom løpende rapportering av porteføljer og kvantifisering av risiko.

Det vesentligste av bankens renterisiko er knyttet til bankens portefølje av rentebærende verdipapirer. Fastrentelån og fastrenteinnskudd styres normalt slik at vesentlig renterisiko avdekkes fortløpende, men det kan også være avhengig av hvordan renteutsiktene vurderes. Styret har fastsatt en ramme på 25 mill. kr for samlet renterisiko i bankens balanse, målt ved den resultatpåvirkning 1 %-poeng endring av rentenivået gir. Gjennom hele året har under 30% av tillatt ramme for renterisiko vært utnyttet, og ved årsskiftet er bankens renterisiko på 6,9 mill. kr.

Banken blir i liten grad påvirket av svingninger i valutamarkedet. Den viktigste balanseposten er valutalån til kunder, som blir sikret med tilsvarende innlån i samme valuta.

Bankens samlede aksjeinvesteringer utgjør 217 mill. kr, hvorav handels-

porteføljen utgjør 104 mill. kr, hovedsakelig i norske børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis. Det er fastsatt rammer for eksponering i aksjemarkedet som tilsier at handelsporteføljen maksimalt kan være på ca. 250 mill. kr. I tillegg er det etablert rammer for maksimal eksponering i enkeltselskaper og fond. For ytterligere å redusere risikoen for tap, benytter banken stop loss-grenser på enkeltaksjer i handelsporteføljen.

Likviditetsrisiko

Innskudd fra kunder er bankens viktigste og mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån skal være tilfredsstillende. Ved utgangen av 2006 er bankens innskuddsdekning 65,7% sammenlignet med 63,8% året før.

Innlån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet utgjør ved årsskiftet 7,6 mrd. kr, som er 0,9 mrd. kr mer enn året før. Sammensetningen av innlånene er endret ved at en større del er obligasjonslån og andre innlån med lang løpetid. Banken har, som en likviditetsreserve, kommiterte, langsiktige trekkrettigheter på 130 mill. euro, hvorav ingenting var trukket ved utgangen av året.

For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, er banken bevisst på å spre innlånene på ulike løpetider, markeder, innlånskilder og instrumenter. Fra andre finansieringskilder enn kundeinnskudd kan maksimalt 800 mill. kr ha forfall de nærmeste

7 dager, mens volum utover 1,6 mrd. kr skal ha en gjenværende løpetid på minst 3 måneder. Banken legger vekt på at den vesentligste del av mindre likvide eiendeler (utlån til kunder, anleggsmidler og likvider som holdes for å oppfylle tidligere likviditetsreservekrav, m.v.) skal være finansiert med kundeinnskudd, langsiktige innlån og egenkapital. Likviditets-indikatoren som viser forholdet mellom nevnte eiendeler og bankens langsiktige finansiering er på 98,8 ved utgangen av 2006 sammenlignet med 97,6 året før. I henhold til bankens strategiplan skal likviditetsindikatoren for langsiktig finansiering minst være på 92,0.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Særlig er denne risiko knyttet til svikt i bankens telekommunikasjon og datasystemer. Men også menneskelig svikt og svikt i rutiner og systemer er et risikoområde som styret er opptatt av. Det gjennomføres fortløpende internkontroll på disse områdene, og det er i 2006 ikke avdekket svakheter som har betydning for vurdering av bankens risiko.

Banken valgte i 2005 å si opp samarbeidsavtalen med DnBNOR. Begrunnelsen for dette var den tette konkurransen med den fusjonerte banken i vårt markedsområde. Konsekvensen var størst for bankens

Les videre: side 8